Bedre helse

I flere år har forskere understreket de mange effektene lys har på vår fysiske og mentale helse. Dette har resultert i en økt bevissthet og fokus på helsefremmende belysning. Allikevel er det fortsatt en lang vei å gå, og samfunnet vil på mange måter være tjent med at god innen- og utendørsbelysning prioriteres i enda større grad. 

Lys – både naturlig og kunstig – hjelper oss når vi skal utføre visuelle oppgaver og forenkler identifisering av ansikter, objekter og omgivelser. Dette kan forebygge plager som migrene og kronisk stress, som kan forårsakes og forverres når øynene anstrenger seg. I tillegg til dette er det er en rekke livsviktige kroppsfunksjoner som avhenger av og reguleres av lys. 

Regulerer døgnrytmen – en viktig styringsfunksjon 

En av de viktigste oppgavene til lyset er å regulere ulike kjemiske reaksjoner i kroppen og de periodiske prosessene i cellene våre. Disse periodiske prosessene, kalt circadisk rytme eller døgnrytme, styrer blant annet hormonbalanse, søvn, våkenhet, humør, immunforsvar og metabolisme. En naturlig døgnrytme har også positive ringvirkninger på blodtrykk, samt lymfe-og nervesystemer. Dagslys ivaretar en naturlig døgnrytme, og kunstig belysning som simulerer skiftende dagslysforhold, kan ha liknende positive effekter på helsen. 

Sterkere mental helse 

Lyset kan også gjøre underverker for vår mentale helse. Nok dagslys og riktig kunstig belysning løfter humøret, gir energi, samt øker konsentrasjons- og prestasjonsevner. Det kan også forebygge, og behandle depresjon. I Norge lider rundt 5-10% av befolkningen av sesongmessig affektiv lidelse, også kalt vinterdepresjon, som i stor grad kan forårsakes av mangel på nok lys. 

De vanligste symptomene på dette er lavt energinivå, større søvnbehov, økt matlyst, nedsatt sosial aktivitet og svekket tiltakslyst. Mange av disse symptomene skapes eller forverres ofte av lave nivåer av vitamin D, og produksjon av dette vitaminet avhenger av direkte sollys. 

Lyset må tilpasses bruker og behov 

Lysterapi er en vanlig behandlingsmetode for vinterdepresjon. Hvitt lys med høy lysstyrke skal simulere det sterke morgenlyset og bidra til å regulere kroppen tilbake til en normal døgnrytme. Vinterdepresjon forskyver nemlig døgnrytmen. For mange gir lysterapi en umiddelbar oppkvikkende effekt og kan fjerne symptomer over tid. 

Det er derimot mange situasjoner der sterkt hvitt lys ikke er ønsket, og som til og med kan ha motsatt effekt. Derfor er det så viktig å involvere fagpersoner som kan sørge for at skreddersydde løsninger som tilpasses ulike behov og brukergrupper implementeres. 

Oppmuntrer til trening og sosialisering 

Det er kanskje ingen overraskelse at godt belyste uteområder som parker, idrettsfasiliteter og lekeplasser brukes mer til trening og sosiale aktiviteter. Dette inkluderer både belysning som synliggjør omgivelsene på kvelds- og nattestid, og belysning som fremhever visuelt stimulerende elementer i miljøet. Ikke bare er trening og sosial omgang med andre mennesker godt for oss, men det er også store miljømessige fordeler å hente når flere går og sykler istedenfor å kjøre bil. 

Prioriter fagkompetanse! 

Lysets oppgave avhenger av hensikt, aktivitet, brukergruppe, sted og tid på dagen. Skal man sørge for at belysningen til enhver tid oppfyller sin funksjon må man ha tilpasset teknologi og systemer som gjør at man kan styre lyset slik at det fyller riktig behov til riktig tid. Flere firmaer har for eksempel rapportert mindre sykefravær, økt produktivitet og bedre trivsel blant ansatte etter investering i helsefremmende belysning. Nøkkelen er kunnskap og fagkompetanse om lysets egenskaper og effekter i startfasen av bygge- og renoveringsprosjekter. Investering i riktig belysning tidlig i prosjekter kan på den måten være en viktig bidragsyter til bedre folkehelse.